Informasjon til lærlinger – Hvem kan bli lærling

Alle kan bli lærling såfremt bedrift og arbeidstaker er enig i en lærekontrakt, og at de har Norsk statsborgerskap. Det som er viktig er at de som inngår lærekontrakt har motivasjon til dette. Som lærling må man stå på for å få fullt utbytte av læretiden, fordi det følger med rettigheter og plikter som man selv må sette seg inni. Det er viktig at det vises initiativ og at man deltar aktivt for å oppnå målene i læreplanen og eventuelle fag som mangler fra den videregående skolen.
logo_fofasLærlinger er vanlige arbeidstakere i bedrift de inngår under det samme regelverket ved sykdom, fravær, skattekort, ferie, feriepenger arbeidsavtale osv. som ordinære arbeidstakere i bedriften.

De som har fullført og bestått den videregående skolen på VG1 og VG2 nivå uansett linje trenger ikke å påbegynne nye skoleløp hvis de ønsker å endre yrke, alt «repareres» med en ny tverrfaglig yrkesteori eksamen. Veien til det nye yrket gjennom fag/svennebrev ordningen blir bare litt lengere i bedrift gjennom en lærekontrakt.

Lønn som lærling.
Lærlingelønnen kan synes lav, det er viktig å huske at man er i en utdanningssituasjon. Dersom bedriften ønsker å lønne lærlingene utover de satser som gjelder gjennom tariffavtalene, så er den muligheten tilstede. Spesielt gjelder dette i privat sektor.

Det blir en sak mellom lærling og bedrift. Det hender ofte i de tilfeller hvor bedriften er godt fornøyd med lærlingen kan en høyere lønn gis, derfor kan lønnen bli individuelt vurdert av prestasjonen til hver enkelt lærling.

2 år-2,5 års læretid i bedrift er det vanlige.
Lærlinger avlønnes etter bedriftens lønnssystem. Grunnlaget for beregningen av lønnen er basert ut ifra nyutdannede fagarbeidere ved bedrift som har en læretid på 2-2,5 år. Det er kommet ordninger som «fagbrev på jobb» der lærlingene ikke trenger å ha fullført videregående skole. Fylkeskommunen kan godkjenne lærekontrakter opptil 4 år gjennom denne ordningen. Se link nederst på siden til «Bedriften»

Satsen for fagarbeidere er svært forskjellig fra yrke til yrke derfor er det som presenteres her kun en mal. Mange bruker tariffavtalene til bransjeforeningene og NHO som basis, disse avtalene blir framforhandlet vanligvis over en to års periode.

Lønnen utgjør:

1. Fra 0-6 mnd  30% av fagarbeider lønn
2. Fra 6-12 mnd.  40%            «
3. Fra 12-18 mnd  55%            «
4. Fra 18-24 mnd  80%            «

Etter bestått fag/svenneprøve venter fagarbeiderlønn for deg.

Permitteringer
Dersom lærebedriften ikke har relevant arbeid i.h.h.t læreplanen, kan lærlingen permitteres.
Og la lærlingen måke snø eller rydde, er ikke et alternativ. I hvert fall ikke over en lang periode. Ved permittering vil Opplæringskontoret prøve å omplassere lærlingen til en annen bedrift. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må lærlingen melde seg arbeidsledig og ta kontakt med NAV.

Problemet er at mange lærlinger, spesielt 1. års lærlinger ikke har opparbeidet seg tilstrekkelig med inntekt som kvalifiserer til arbeidsledighets trygd. Dette gjelder også hvis lærekontrakten blir avsluttet før læretidens utløp.

Dersom permitteringen synes å bli langvarig, må fylkeskommunen få beskjed av bedriften. Permisjonsperioden blir lagt til læretiden.

Lån til utdanning
For de lærlinger som ønsker å ta opp lån eller søke om stipend hos Statens lånekasse for utdanning, gjelder følgende:

  • Lærlingen må ha godkjent lærekontrakt.
  • Søknaden sendes til Lånekassen. Søknaden sendes på samme måte som da dere var elever. Ta vare på lærekontrakten som dere får kopi av fra fylkeskommunen, det kan hende lånekassen spør etter denne av en eller annen årsak.
  • Utbetaling og all korrespondanse vil deretter skje direkte med låne taker.
  • Utfyllende opplysninger kan innhentes på hjemmesiden www.lanekassen.no eller på «min side» da du var elev.
  • Til orientering så vil de av lærlingene som har mistet ungdomsretten ikke få utbetalt borteboer stipendet av statens lånekasse for utdanning.

Oppmelding til fag/svenneprøven
Når læretiden nærmer seg slutten, blir lærlingen meldt opp til fag/svenneprøve, forutsatt at eventuelle strykfag eller eksamens fag på VG3 nivå er bestått gjennom den offentlige videregående skolen. Det er fylkeskommunen som dekker alle kostnader ved fag/svenneprøver.

Lærlingen får oppmeldingsvedtaket fra fylkeskommunen, det samme får prøvenemda og bedriften. Det etableres kontakt mellom partene, hvor prøvenemda avtaler om bedriftsbesøk og gjennomgang av aktuell fag/svenneprøve.

Prøvenemda består av en leder og et medlem, begge skal være tilstede ved prøvens begynnelse og slutt.

Tidspunkt og innhold i fag/svenneprøven avtales mellom prøvenemd og faglig leder i bedrift. Den mer formelle gjennomgangen av prøven gjøres av prøvenemda med lærling og faglig leder før igangsettelse. Etter den tid styrer prøvenemnda hele prosessen, de er suverene i beslutningen om hvilken karakter som blir vedtatt når fag/svenneprøven er avsluttet.

Disse karakterene blir gitt av prøvenemda: bestått meget godt, bestått, ikke bestått. En lærling har rett til å gå opp to ganger til fag/svenneprøven.

Ved karakteren «ikke bestått» kan lærlingen skrive en klage til fylkeskommunen hvis han/hun eller bedriften mener dette er nødvendig.

Opplæringskontoret har fag/svenneprøven som et hoved mål gjennom hele opplæringsperioden i bedrift, gjennom halvårsvurderingene blir alt hele tiden vurdert opp mot målene og prosessene i fag/svenneprøven.

Oppmelding til eksamen
Har en lærling stryk fag, eller mangler fag fra videregående skole? Husk at alle som skal opp til eksamen gjør dette på Privatisteksamen høsten 2021 – Troms og Finnmark fylkeskommune (tffk.no) i perioden 1. – 15. september  for eksamen før jul og innen 1 februar for eksamen til våren. Alle eksamen er gratis for de som har godkjent lærekontrakt. Vi informerer alle våre lærlinger uansett løp om slike forhold underveis i læreforholdet.